Bjarne Strand: Et første blikk på en ukjent norsk glasskunstner og hans tidlige virke

Bjarne Strand er i dag et lite omtalt navn i norsk kunsthistorie. Ved et raskt søk finnes knapt informasjon om ham, og han har ikke nevnt i tidligere forskning om norske glasskunstnere. Likevel fremstår han, gjennom avisartikler og offentlige registreringer, som en av de tidlige aktørene i det gryende glassmalerifeltet i Norge på 1900-tallet. Denne artikkelen tar for seg de første tiårene av Strands kunstneriske virksomhet, med særlig vekt på utdanningstiden og hans tidlige virke. Fremstillingen bygger i hovedsak på samtidige avisoppslag og arkivmateriale, og må ses som et første forsøk på å løfte frem en hittil oversett kunstner.

Kartong til ukjent glassmaleriutsmykning utført av Bjarne Strand. Foto: Sigrid Blekastad

Familie og oppvekst

Bjarne Andreas Strand ble født 21. januar 1899 i Kristiania, sønn av snekkermester Magnus Strand (f. 1870) og Hansine Strand (f. 1877), opprinnelig fra henholdsvis Lødingen og Larvik. Familien var i de første årene bosatt i Schæffers gate 3 og Vibes gate 14 i Kristiania. Faren utvandret til USA i 1903, da Bjarne og hans yngre bror Viktor var henholdsvis fire og tre år gamle.(1) Ifølge folkeregistrene for 1910 hadde han da vært i Amerika i sju år, og han forble der livet ut.(2)

Strand vokste dermed opp sammen med sin mor og bror i Kristiania. Han sognet til Fagerborg prestegjeld og ble konfirmert i 1913. Broren Viktor døde ung, bare 19 år gammel, og ble gravlagt i 1920.(3)

Utdanning og friplass hos Emanuel Vigeland

I 1919, i en alder av 20 år, ble Strand tatt opp ved Akademiet for glassmaleri som Emanuel Vigeland etablerte på Slemdal samme år. Skolen ble opprettet med støtte fra Stortinget, som bevilget 10 000 kroner for å fremme utviklingen av en norsk fagtradisjon innen glassmaleri. Undervisningen foregikk i Vigelands glassmaleriatelier, etablert på Slemdal allerede i 1913. Vigelands glassmaleriatelier var ett av de fire første glassmaleriverkstedene etablert for produksjon av monumentale glassmalerier i Norge på begynnelsen av 1900-tallet.(4) Strand var en av de første studentene, og han mottok én av tre friplasser som ble tildelt særlig talentfulle elever.(5)

Blant de øvrige studentene var blant annet Maria og Per Vigeland (barn av Emanuel Vigeland), Herolf Herolfsson, Rolf Klemetsrud, Arne Kvidbergskaar og Øystein Sinding-Larsen – sønn av Vigelands nære venn Holger Sinding-Larsen. Undervisningen foregikk daglig fra klokken 08 til 15 i perioden 15. september til 15. mai.(6)

Vigeland hadde stor innflytelse på Strands utvikling som glasskunstner. I et avisintervju fra 1923 omtaler Strand ham som en av de fremste i Europa innen både glassmaleri og freskoteknikk: «Hvad Emanuel Vigeland angaar, saa er han vel en af de betydeligste om ikke den betydeligste i Europa paa Glasmaleriets og Freskoteknikens Omraade.»(7) Han fremhever også Vigeland som sin viktigste læremester:

«[...] hos ingen har jeg lært saa meget som hos Emanuel Vigeland, han er Mesteren over de alle.»(8)

Utsagnene gir et tydelig bilde av den faglige og kunstneriske respekten Strand hadde for Vigeland, og indikerer at tiden i atelieret på Slemdal var avgjørende for Strands virke innen det norske glassmalerifeltet.

Strand ble også skolert ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, hvor han fikk opplæring i dekorativ kunst under veiledning av lærere som Eivind Nielsen, Hans Ødegaard og Enevold Thømt, hvorav både Ødegaard og Thømt var innflytelsesrike aktører innen det norske glassmalerifeltet på begynnelsen av 1900-tallet.(9) Sistnevnte kan ha hatt en spesiell betydning for Strands glassmaleriproduksjon, ettersom Thømt ble omtalt av Strand som en «usædvanlig dygtig Mand» samtidig som at han også drev et selvstendig glassmaleriatelier.(10)

Stipendtildeling og arbeid i Vigelands atelier

I 1920 søkte Strand Chr. Houens legat samtidig som blant annet Frøydis Haavardsholm, Magnhild Haavardsholm, Carsten Lien og Dagfinn Werenskiold, som alle var virksomme innen det norske glassmalerifeltet på 1900-tallet. Strand ble tildelt et stipend på 500 kroner samme år.(11)

På denne tiden var han virksom som assistent hos Emanuel Vigeland, og han var i 1923 registrert som glassmaler i folkeregisteret.(12) Han hadde også deltatt i flere av Vigelands større utsmykkingsprosjekter, inkludert Oscar-kirken i Stockholm, kapellet til statsminister Gunnar Knudsen på Borgestad, samt freskoarbeider i krematoriet i Kristiania og Universitetsbiblioteket.(13)

Emigrasjon og kunstnerisk virke i Chicago

I 1923 emigrerte Strand til Chicago. Med seg hadde han ti store malerier og en rekke tegninger i storformat. I et intervju publisert i Scandia og Minneapolis Tidende fortalte han at han ønsket å arbeide med glassmaleri i USA, hvor han mente det fantes større muligheter enn hjemme i Norge.(14)

Han uttrykte også skepsis til utviklingen innen den amerikanske glasskunsten:

«Kommercialismen har grebet sterkt om sig i Glasmaleriet og det er modsat den rigtige Retning»,

uttalte han.(15) Strand ønsket å fremme glassmaleri som kunstform og ikke bare som håndverk, og understreket viktigheten av å kombinere teknisk ferdighet med kunstnerisk uttrykk.

På kunstutstillingen arrangert av Chicago Norske Klub ble han tildelt førstepremie for sine arbeider, som blant annet inkluderte religiøse og dekorative motiver.(16) I 1924 ble det også meldt at klubben hadde anskaffet nye verk av ham til sin faste samling.(17)

Samme år ble han tildelt State Bank of Chicagos kunstpris for maleriene Eva i paradis, Elias optages til Himmelen, Dekorativt Arbeide og En Danserinde utstilt ved Chicago Art Institute.(18)

I juni 1924 annonserte Skandinaven at Strand skulle returnere til Norge etter om lag ett år i USA.(19) I et senere intervju forklarte han at glassmaleri som kunstform hadde en svak posisjon i Chicago.(20) Det fantes riktignok glassmalerier i byens kirker, men de fleste var importert fra England, og interessen i det private markedet var ifølge Strand begrenset. Han betraktet likevel oppholdet som verdifullt, og mente erfaringene han hadde fått ville komme til nytte.

I tillegg til sitt opphold i USA skal Strand også foretatt studiereiser til både Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia.(21)

Glassmalerikartong av Bjarne Strand

Skisse til glassmaleri av Bjarne Strand

Glassmalerikartong av Bjarne Strand

Glassmalerikartong av Bjarne Strand

Glassmalerikartong av Bjarne Strand

Glassmalerikartong av Bjarne Strand

Glassmalerikartong av Bjarne Strand

Glassmalerikartong av Bjarne Strand

Videre virke i Norge

Etter oppholdet i USA fortsatte Strand sin virksomhet som glasskunstner i Norge. Blant hans offentlige glassmaleriutsmykninger finner vi arbeider til Hernes kirke i Hedmark (1935), Torfinns kirke på Hamar (1953), Svelvik kirke (1959) og Åros kirke (1963). Disse verkene, og eventuelt andre som ikke er dokumentert her, representerer et felt for videre undersøkelser av Strands betydning innen det norske glassmalerifeltet på 1900-tallet.

I 1947 etablerte han sammen med Jon Lund selskapet A/S Glasskunst i Røyken.(22) Firmaet produserte lysekroner og andre belysningsartikler, og planla å utvide til ti ansatte i løpet av etableringsåret. Selskapet representerer en dreining mot mer brukstilpasset produksjon, samtidig som at det fortsatt bygde på Strands bakgrunn innen kunsthåndverk og glassarbeid.

Konklusjon og videre forskning

Bjarne Strand døde 22. mars 1984, med registrert bosted i Røyken.(23) Selv om han i sin samtid mottok stipend, premier og oppmerksomhet, er han i ettertid i stor grad utelatt fra kunsthistoriske fremstillinger. Kildene som er gjennomgått her, viser imidlertid at han deltok aktivt i utviklingen av det norske glassmalerifeltet i en sentral fase – både som utøver og gjennom sin tilknytning til fagmiljøet rundt Emanuel Vigeland og Statens Håndverks- og Kunstindustriskole.

Denne artikkelen representerer et første forsøk på å dokumentere Strands tidlige virke som kunstner. Videre kildearbeid er nødvendig for å kartlegge hvilke verk som eventuelt er bevart, og hvilken rolle han kan ha hatt i utviklingen av moderne norsk glasskunst på 1900-tallet.

---

Takk!

En spesiell takk rettes til Sigrid Blekastad, som gjorde meg oppmerksom på Bjarne Strand og bidro til å rette søkelyset mot en hittil oversett kunstner.

---

Fotnoter

1. Folketelling for Kristiania 1910.

2. Aftenposten, 13. mars 1920.

3. Aftenposten, 13. mars 1920.

4. Elin B. Tangevold, “Reetablering av norsk glassmaleri 1900–1913,” Kunst og kultur 107, nr. 1–2 (2024): 31–52, https://doi.org/10.18261/kk.107.1-2.3.

5. Protokoll for Akademi for glassmaleri, Emanuel Vigelands Museum, juli 1919.

6. Protokoll for Akademi for glassmaleri, Emanuel Vigelands Museum, juli 1919.

7. Scandia, 15. september 1923; Nationen, 8. juni 1959.

8. Scandia, lørdag 15. september 1923 og Minneapolis Tidende, torsdag 20. september 1923

9. Scandia, lørdag 15. september 1923 og Minneapolis Tidende, torsdag 20. september 1923

10. Scandia, lørdag 15. september 1923 og Minneapolis Tidende, torsdag 20. september 1923

11. Morgenbladet, 9. mars og 26. juli 1920.

12. Folkeregisteret 1920 og 1923.

13. Scandia, 15. september 1923.

14. Scandia, 15. september 1923; Minneapolis Tidende, 20. september 1923.

15. Scandia, 15. september 1923; Minneapolis Tidende, 20. september 1923.

16. Skandinaven, søndag 18. november 1923

17. Scandia, lørdag 9. februar 1924

18. Minneapolis Tidende, torsdag 29. november 1923

19. Skandinaven, søndag 8. juni 1924

20. Scandia, lørdag 5. juli 1924

21. Skandinaven, søndag 29. juni 1924; Scandia, lørdag 15. september 1923 og Minneapolis Tidende, torsdag 20. september 1923.

22. Fremtiden, lørdag 10. mai 1947

23. Dødsfallsregistrering, 22. mars 1984, Røyken.